Kennel Frierfjorden

Forord

Som hundeoppdretter og hundeeier har jeg feilet i oppdragelsen  som mange andre har gjort,  å kommer sikkert til å gjøre det igjen. Etter å ha hatt fuglehund i mange år, har jeg sett mange erfarne fuglehundeiere, oppdrettere både i Sverige, Danmark og Norge. Jeg har derfor tilleinet meg mye erfaring og lærdom ifra mange av disse, og ikke minst lest til meg mye. Summen av alt dette  jeg har tilleinet meg, har jeg funnet min måte å dressere på. Det å omsette teori til praksis og få til en god fuglehund, handler om kunnskap, erfaring og tillgang til de fasiliteter som kreves for å lykkes med fuglehund. Det er nok like mange meninger om dressur som det fins hundeeiere og det er ingen tvil at det er mange veier å gå for å lykkes med hunden. Derfor har jeg skrevet litt om hvordan vi gjør det. Det er heller ikke tvil om at det er oppturer og nedturer når man holder på med hund,  men det handler om å være en god leder, være tydelig og konsekvent, bygge sten for sten som i en pyramide og den siste stenen du legger på toppen er et komplett flott fuglearbeide.

Hunden i hjemmet

Hunden biter i møbler, ødelegger aviser, sko...og hunden kan ikke lavære. Ofte tror hunden bare man vil leke når man er sint, ellers så har den ikke oppfattet at den forgriper seg på sin leders eiendeler, for han er ikke leder i hundens øyne.
Hunden er et flokkdyr og sammen med ulven er de muligens klodens mest sosiale vesener. Flokken er hele grundlaget
for individets eksistens, det oppfatter den fra den er bitte liten. I flokken har hvert medlem sin plass, øverst i hierakiet er flokklederen, flokkens viktigste medlem. Det er lederen som styrer og passer på flokken, og det er lederen som styrer jakten og skaffer flokken mat. Derfor vil en hund leve i en flokk der hvor det er en leder og
vill ikke mennesket være leder så vil hunden selv være det.
NÅR HUNDEN HAR ET PROBLEM, skyldes det meget ofte at det har gått galt allerede i starten. Den første feil er at menneske betrakter den lille valpen på 8-10 uker som en baby, og det er den ikke. En valp på 10 uker er nermere å betegne som som et barn i barnehage. Den kan selv løpe, spise, følge spor og mye annet, og enda viktigere, den kan også lære, og derfor er valpen klar til skolebenken. Barnehagen er nemmelig forbi, det sørget mor/tispen til valpen for. Når menneske oppfatter valpen som et lite barn, synes de at alt den gjør er morsomt og gøy og den får lov til alt, så tenker vi " når du blir stor skal vi nok lære deg at det ikke går". Desverre forstår ikke hunden så godt ord, den oppfatter først og fremst tonefallet, og når ting er gøy tenker valpen at far er meget fornøyd, og at det er fint når den løper rundt med tøffelen i munnen, fordi det får jeg lov til og det kan jeg forsette med. Når valpen blir større og den forgriper seg på noe mer verdifult som f.eks., et par nye hansker, sko o.s.v.- kan du komme med hansken roper far forbannet og løper mot hunden,- nei så morsomt tenker valpen -far vil leke... GRUNNLAGET TIL EN PROBLEM HUND ER LAGT. Far får endelig fatt i hansken, prøver  kansje å rykke den fra valpen og hansken går ut
eller i stykker. Men Hunden er ikke klar over at den har gjort noe feil.
Når valpen er inne skal den forstå, at inne i huset er menneskets territorium, og det skal respekteres. Det gjøres
best ved å ta hunden inn å følge med hva hunden gjør, resten av dagen kan hunden være i hundegård. På den måte vil hunden ikke oppfatte huset som sitt domene. Hunden kan også fra første dag lære at den skal oppholde seg på en bestemt plass/sted som f.eks en kurv, teppe eller bur. På den måte vil den fort oppfatte stedet som sitt område og den vil føle trygghet ved å oppholde seg der. Man skal også ta seg tid til å prate med hunden. Hunden har bruk for kontakt, og den vil gjerne snakke men mangler ordene. Man bør sette seg å snakke med hunden mange ganger om dagen og stryke hunden over nakken og klø den bak øret o.s.v. Man kan gå bort til kurven/teppe å snakke med hunden eller man kan kalle hunden til seg å snakke med den. Det gir muligheten for å be hunden å gå på sin plass igjen når samtalen er ferdig. Hunden kommer til å føle trygghet, selvflølgelig under forutsettnig av at man snakker rolig og dempet til den, og den vil synes seg selv klok og at du er en god flokkleder. Hvis valpen forgriper seg på en sko, strømper, avis m.m., skal den naturligvis irettesettes (og det skal gjøre litt vondt), og her skal man tenke som en hund. Man gjør seg meget stor, mens man med stive, langsomme skritt nermer seg hunden og ser den i øyne. Man knurrer snakker med dyp stemme. Når du kommer til hunden griper du med fast grep i nakken eller rundt øre og tar skoen ifra den og rister den i nakkeskinnet mens du skjeller ut den med dyp stemme og viser ditt missnøye. Er valpen utenfor kurven bringes den umiddelbart tilbake. Etter en tid kan man gå tilbake til valpen, sette seg ned og klappe den og
du er tillgivet. På den måte vil valpen ikke være i tvil om hva som er feil og hva som er riktig.